Jeg har fått en fiin Award av greie, gode Namaste. Den ser slik ut:
-Estetikk på høyt plan
(Note to self: Husk å ta tak og pønt litt på bloggen din. Motivasjonen er her!! )
Først ble jeg så glad at jeg rett og slett ble litt handlingslammet... (skrev først feil: handle lammet og så dermed umiddelbart for meg et lite lam med en stor handlevogn på vei inn i digert kjøpesenter... Stakkars lille lammet, det så litt fortapt ut.. ). For å få i gang skrivekavorkaen startet jeg med å google namaste. Da fikk jeg lære mye. Jeg visste at namaste er en hilsen- man har da snust litt på yoga i sine unge år- men den fulle betydningen var ukjent for meg. Namaste kan, i kortversjon, bety noe i nærheten av dette,: the belief that there is a Divine spark within each of us that is located in the heart chakra. Vakkert!
Jeg har sett at mange fine blogger har fått denne awarden, velfortjent, og de skriver lekende og lett om det - slik virker det i hvertfall. Jeg føler at jeg må slite med ordene i dag. Til tross for det informative googlesøket mitt og oppmuntringen fra Namaste ser det ikke ut til at jeg klarer å tenne min indre gudommelige gnist (men det var kanskje å skru forventningene vel høyt opp?)
Det jeg har lyst å skrive er simpelthen: JUUUUUHUUU!!! For jeg mistenker at dette kirsebæret har gått meg fullstendig til hodet!! Jeg føler meg som Griseknoen, grisen til Emil fra Lønneberget, da Emil ved et uhell lot ham spise så mange gjærede kirsebær den gode grisen bare orket. For her sitter jeg plutselig, ikke bare med et kirsebær, nei- vidunderlige Pafrika har gitt meg enda et og godeste Kariannes verden har også gitt meg bær. Hmm- søte bær som fyller en med den herligste gladfølelse!! Jippi!!
Men, som de fleste kanskje husker, kirsebærfesten på Katthult endte med et salig kaos; et stk full gris, en gal hane og en flokk med uskyldige og livredde høns. Sistnevnte falt tilslutt livløs om på gårdsplassen!! Kirsebær kan være forræderiske slik; søte og gode og tilsynelatende uskyldig- men plutselig ligger du der i en floke og utbryter jubelgrynt for deg selv mens alt du viser dine omgivelser er en arrogant likegyldighet! Farlig!
Denne teksten føles nå litt som en flokk med skrekkslagne høns- for det er ingen av ordene som vil gå i den retningen jeg ønsker. Jeg er beruset og lykkelig over kirsebærene mine- og evner ikke annet enn å føle meg som en lykkelig liten gris... og siden griser ikke befatter seg nevneverdig med tekstanalyse og selvkritikk lar jeg det bare stå til! Men før jeg sette endelig punktum må jeg selvsagt følge opp "betingelsene" som kom med Awarden: Jeg vil fortelle om tre ting jeg brenner for og vise et bilde jeg setter stor pris på!
1. Late dager i gjørmen
2. Epler, kirsebær og skyller
3. Boikott av kjøttindustrien
Da jeg opplagt fortsatt føler meg som en lykkelig liten (og samfunnsbevisst ) gris ble min "jeg -brenner for- liste" seendes slik ut :-) En annen dag ville den nok sett helt annerledes ut!!
Dette bildet elsker jeg!
Det er av min bestefar og det sier så mye fint både om han og om livet, synes jeg. Han var en superfiin bestefar som alltid tullet og tøyset med barnebarna sine. Han fortsatte å være nysgjerrig og reiselysten gjennom hele livet sitt- og det er en viktig kvalitet, synes jeg. Det, og at man ikke slutter å leke! Vi bør alle vedkjenne oss vår indre røver!!
Og tilsist betyr det mye for meg at jeg bor i hans leilighet nå, med min familie. Min bygårdsleilighet innehar så mange fine minner om 17.mai feiringer og hverdager fra min barndom og fra nåtiden. Jeg og mine søsken var ofte her da vi var små, og vi ble godt kjent i gatene omkring her- slik våre unger blir det nå. Mine barn er 5. generasjon som bor her og jeg har søsken i begge etasjene under meg.
Hurra for familie og gode minner!! Og kirsebær!!