tirsdag 24. april 2012

Pausefisk

I morgen tidlig reiser jeg til Spania. Yay! Gleder meg masse- og benytter nå anledningen til å:


a) skryte av at jeg skal på ferie
b) blogge istedenfor å pakke
c) benytte gæmlissjargong i tittel. (Det var pausefisker NRK hadde i sin barndom, sant?)
d) vise bilder fra det fantastisk flotte akvariumet til min like fantastiske og flotte bror:













Vel, disse bildene yter overhode ikke akvariet rettferdighet, men hey ho, gotta go!


lørdag 21. april 2012

6 minutters galskap

Jeg har gledet meg til loppemarkedsesongen. Og jeg har hatt store planer. Som har forblitt planer.

Forrige helg var det annonsert intet mindre enn 7 loppemarkeder innen en anstendig radius. Jeg var følgelig veldig optimistisk! Men lørdagen kom og gikk uten at jeg fikk kommet meg på noen av dem. Så da søndagen opprant var jeg fast bestemt: Loppis skulle det bli om jeg så måtte gnage av meg høyrefoten. Så drastiske virkemidler slapp jeg heldigvis, og naturligvis (- hvem ville vel stilt et slikt ultimatum? Og hvorfor?), å ty til. Men det betyr ikke at søndagens plan om å komme seg på loppisraid gikk som på skinner...

Etter mye om og men endte jeg opp med et eneste realistisk loppismål. Det eneste som var i gangavstand fra heim. Eller sykkelavstand. For unger ville være med. Og unger ville sykle. Og unger ville sykle en liten omvei. Og siden det var fint vær: hvorfor ikke dille litt på veien? Og hvorfor ikke sette seg på en benk en liten stund? Tralalla. Godt søndagstempo, og alt vel. Helt til vi ankom skolen hvor loppis ble avholdt og leste skiltet med åpningstider. Det var bare 6 minutter til stengetid!!

Unger ble sporenstreks sendt til kafeteria og kake, deres insentiv for å gå på loppis, mens jeg gikk inn i scannemodus. Det er enkelt forklart et modus hvor jeg innbiller meg at jeg kan se gjennom pappesker, vegger, mennesker og hauger av tekstiler. Jeg scannet effektivt de ulike rommene, og kunne slukøret bekrefte at, jo, det hadde vært nok vært noen andre der før meg og kuppet alle potensielle bruktskatter (skarp som en kniv). Idet jeg gikk for å plukke opp kakemonstrene mine og foreta en strategisk retrett, stilte et fremmed barn seg foran meg og sa med klokkeklar stemme: "Posesalg. 20 kroner for en pose!"

POFF! Søkkbort var scanneblikket, det ble erstattet av rosenrøde briller. Samtlige gjenstander endret umiddelbart karakter og fremstod med ett som meget etterlengtede samleobjekter. Jeg grep begjærlig den tilbudte Remaposen med høyre hånd mens venstrehånd allerede var i ferd med å feste sitt klamme grep om en nærliggende gjenstand. Opp i posen med den, uten å ofre den et blikk. Min! Yes!
Og sånn fortsatte det i 4 elleville minutter til. Og det var faktisk ikke mer som skulle til. Allerede etter 3 minutter var posen urovekkende full, uten at det hindret meg i å legge mer i () den.

Dette skjedde altså for snart en uke siden, og jeg har ikke åpnet posen siden da. Jeg vet ikke om jeg ønsker å se hva jeg har prestert å karre med meg. Hvem er jeg egentlig!? Bare prisen er lav nok så er jeg med på hva som helst!? (Vel og merke når det er jeg som er kunden!)

Uansett. Jeg tok noen bilder av (en brøkdel av) fangsten på veien hjem fra opplevelsen. Disse tenkte jeg at jeg kunne dele nå. Det blir jo spennende for meg også, og kanhende gir de meg en pekepinn på hva jeg nå er blitt den gjerrige eier av.

Det er tydelig at jeg har blogget i over et år nå. Sjekk denne
estetiske komposisjonen her!

Okei- disse er jeg faktisk fornøyd med. Men frykter det går brått nedover nå..

Blomsterpotte- fordi jeg likte fargen. Stoff - fordi jeg tror jeg kan sy.
Båtliv i bakgrunn- fordi jeg tror det er et vakkert syn.

Gammelt håndkle og tre stempler. Trenger jeg å vise mer?

Disse bildene viser bare toppen av isfjellet- det er helt villt hva jeg fikk plass til i den magiske 20-kronersposen! Fat, plastblomst, trekk til sykkelsete, genser, trekurv og myyye mer. 75% må nok bare leveres tilbake til et loppemarked igjen. Men det var 6 fantastiske minutter, det er helt sikkert! Denne helgen blir det avholdt 9 (ni!!) loppe/bruktmarkeder i Bergensområdet- og jeg har klokelig holdt meg unna. Men vi får se hva morgendagen bringer...

søndag 15. april 2012

Lag en vase

I dag kan jeg by på en meget enkel SDS (Skap Det Selv, eventuelt Sop Deler Sammen):


* Virr rundt på klesbutikk uten å finne noe som helst du 
a) har lyst på.
b)kan iføre deg uten å se fullstendig hakkendes gal ut.


* Bruk såpass lang tid i butikklokalet at dømmekraft svikter og kjøpslyst øker omvendt proporsjonalt.


* Stå og le av de alt krimskramset som butikken, i etterklokskapens navn, selvsagt ser seg tvunget til å selge ut for en slikk og ingenting.


* Still deg spørsmålet; Hvem vil egentlig ha store, tunge metallarmringer som grunnet tyngde, størrelse og naturens egne lover, garantert ikke vil kunne oppholde seg rundt et håndledd i mer enn noen få minutter sammenhengende?


* Overrask deg selv med svaret: "Jo, jeg vil gjerne ha slike armbånd!! Og faktisk vil jeg ha 4 stk".


* Få et fåret flir på plass, mens du fryder deg over den geniale ideen den lille, smarte hjerne din har kokt i hop. Helt av seg selv, mens du var opptatt på annet hold..


* Betal 40 kroner for fire, tunge armbånd. Legg kjøpet i pose og gå så i takt med lyden av metall som klirrer liflig mot mer metall. 


* Klar for trinn to i mesterplanen vender du plystrende ferden mot Fretex. Der oppfører du deg i henhold til normal etikette, og prøver å tre nylig ervervede armbånd på egnede drikkeglass.. Selvsagt!


* Kjøp det glasset som "passer" best. Betal 5 kroner for dette og skynd deg hjem.


* Trinn tre er selve skapelsen. Ta vann i glass, putt glasset oppi stabel av armbånd og avslutt med et bukett. Voila!!








Avslutningsvis kan jeg si at hvis du er fin på det, eller nærer noe som helst håp om å kunne flytte på vasen på elegant vis, så kan det være lurt å lime/ feste armbåndene sammen på et vis. Men det får bli opp til den enkelte å knekke den koden. Dere kan ikke forvente å få alt servert på et sølvfat heller!



onsdag 11. april 2012

Tapetsering

Jeg har visst det fra første stund. Ikke fra mine første åndedrag i livet selvsagt, men fra mine første vaklende skritt i bloglandia: Før eller siden måtte det bare komme et innlegg med tapetserte "dingser" fra min kant også. For tapet er fint. Og små prosjekter er fint! Når man så slår sammen de to tingene er man i nærvær av en klassiker. For ved å kombinere tapet med en gammel dings får man, som ved et trylleslag, noe helt nytt(og nyttig?).


For en tid siden så jeg en genial liten sak hos Lille hottentott. Nemlig hennes små trillebrett til oppbevaring av blader. Sånn fikk jeg veldig lyst på selv. Jeg har nemlig lurt på hvordan jeg best skulle klare å trylle bort den bærbare PC ´en fra synsfeltet mitt. Jeg har vært rimelig lei av å stadig se den fraslengt på diverse overflater i stuen, samtidig som jeg har vært for lat til å rydde den bort på fast basis. Jeg ønsket altså å ha den lett tilgjenglig, men samtidig ute av syne. Tada!! 


Pøntet brett med snerte, små og flittige hjul.


Kanskje ikke den største opplevelsen for øyet, men nå triller altså dataen så lykkelig frem og tilbake fra sitt oppholdsted under sofa. Mens hybelkaninene skrikende spretter til alle kanter.. 


Når jeg først hadde funnet frem tapetlimen var det selvsagt ikke snakk om å stoppe her. Jeg klinte derfor tapet på innsiden av en fin, gammel kasse. En beslutning jeg er vel fornøyd med nå:


En teaser. Her skimtes såvidt den fiiine tapeten.


Men se så fin den er! Små, søte blomster. Tenker merkelig nok på en svensk liten stugge!?
(Og selvsagt måtte diverse bokser også få litt papir på seg.
Likebehandling.)


Men hva jeg skal med disse nytapetserte herlighetene er foreløpig litt sikkert? Boksene blir nok fylt med perler, klemmer, My Little Petshop og diverse annet dill i det samme jeg snur ryggen til, men kassen er det verre med. For jeg kan jo ikke fylle den med noe- det er jo på innsiden den er fin!? 

søndag 8. april 2012

Late dager

Vi nyter denne påsken. 


Vi har holdt oss hjemme i år, og er veldig fornøyde med det. Den eneste planen vi hadde var å slappe skikkelig av. Og det har vi virkelig klart. Dermed besitter hele familien nå en veldig fin og god mestringsfølelse. Og det er jo veldig viktig! Vi er snart klare for å gripe hverdagen med begge hender. Snart! (Hadde med glede tatt en uke til..)


Jeg har brukt overfloden av tid til å ta bilder av påskeoverfloden. Her er det pynt, sjokolade og krim i hver en krok. Idyll.




















Håper alle nyter de siste timene av påsken 2012 :)

tirsdag 3. april 2012

Mål uten mening

Nå har det altså skjedd. Jeg har fått flittige hender. Hvem ville vel trodd det for kort tid siden? Jeg synes med ett det er så trivelig å ha noe å holde på med når jeg ser på tv om kveldene. Før var jeg lett å glede. Da så jeg på tv når jeg så på tv, og var fornøyd med det. Om det rykket i "jeg-må-finne-på-noe-mer-foten" så løste jeg det lett gjennom å døyve behovet med lett tilgang på sjokolade og chips. Egentlig en fin tid innser jeg nå, når jeg ser tilbake...


Men nå må det mer til enn sukker og salt for å holde trivselen oppe, er jeg redd. For se bare her hva jeg har laget:


En kurv

Nærbilde av en kurv


Jeg har altså heklet en kurv. Kanskje ikke så banebrytende i og for seg, men det ligger mer bak dette... For hvorfor har jeg heklet en kurv? Jo, ene og alene fordi jeg hadde et såh fint garn hjemme. Og hvordan kom det i hus? Jo, jeg fant dette garnet, som jeg simpelthen bare måtte ha, i en garnbutikk jeg bare måtte oppsøke. Alarm!! Dette er ny og fremmed oppførsel fra min side! Jeg gledet meg til å gå i butikk med hyller på hyller med... garn. Hæ!? Når skjedde dette?


Vel, nå husker jeg faktisk godt hvorfor jeg gledet meg. Stasbutikk!


Okai, så er det ikke rart å ville besøke en slik fin butikk. Men det er nokså uvanlig at jeg faktisk umiddelbart lager noe av de remediene jeg handler inn. Jeg heklet altså lykkelig i vei, i ren glede over å ha muligheten til det. Symptomer på flittige hender, uten tvil. Og med tanke på at jeg har heklet denne kurven bare fordi jeg ville hekle, er det åpenbart at funksjon har vært av mindre betydning. Her har jeg vært prosessorientert! I utgangspunktet foretrekker jeg helst at ting skal ha en funksjon. Men hva kan jeg bruke denne kurven til?


-Standsmessig oppbevaring av Dexter?

- potteskjuler?


-kattekurv?
 (Tydeligvis ikke, katten var ikke samarbeidsvillig og fotografen ga raskt opp..)


Løsningen jeg har endt opp med, paradoksalt nok, er å bruke
kurven til oppbevaring av resten av garnnøstet.. 


Nå er jeg altså i besittelse av en kurv hvori jeg oppbevarer garnet som jeg skaffet for å kunne lage kurven i utgangspunktet. Hva kaller man slikt? Bite seg selv i halen? Metahåndarbeid? 


Sånn kan det altså gå når man har flittige hender og, i mitt tilfelle, ikke er fullt så flittig på planleggingen. For dette er nesten like ille som bruken min av Dymoen, en annen ting som jeg også bare måtte ha. Den har jeg til nå bare brukt til en ting:


Jepp. jeg har merket Dymoen med "Dymo".  For å holde orden på ting i heimen..


Jeg velger likevel å tro at mine små anfall av flittige hender i grunn handler om å skape mening uten mål. Å trives uten å henge seg opp i et bestemt mål. Det må jo være en fin ting? Og hvem vet hva som blir resultatet? Jeg ler i hvert fall godt hver gang jeg ser dymoen min, så den har slik sett fått en helt ny funksjon her i huset... og er således nok et praktverk fra min hånd! Jepp, jeg skaper i hvert et ledig øyeblikk. 


- Og nå skal jeg trylle fram litt påskeferie! På 1-2-3- der begynte årets påske!! HURRA! :)